- Endelig vårt syvende og siste kontinent. Frances og Malcolm Matsuoka fra Hawaii har gledet seg i årevis.

Deception Island på Den antarktiske halvøy bærer sitt navn med rette. ”Bedrag-øya” er en fortsatt aktiv vulkan, som sist på -80 tallet oppførte seg så truende at forskerne evakuerte. Stranden er sort av vulkansk aske, og her pipler opp glovarmt vann. Selve krateret er nå fylt av sjøvann, og byr på en av de beste havnene i hele Antarktis.

- For oss er dette en gammel drøm som går i oppfyllelse, sier paret fra Hawaii.

- Hjemme har de noen av verdens vakreste strender, men å bade i isvann i Antarktis har lenge stått helt øverst på deres ønskeliste.

- Vi er overveldet

- Vi har beskt de øvrige kontinentene i verden, dette er vårt siste, og vi er overveldet, sier Frances og Malcolm Matsuoka.

De lovpriser alt fra den norske maten om bord på hurtigruteskipet ”Fram” til den mektige naturen, og møtet med pingvinene.

Og Matsuoka-paret var ikke alene om å dra langt mot sør fulle av drømmer. De aller fleste som oppsøker Antarktis har hatt dette enorme is-kontinentet som guttedrøm. Som for eksempel skogsarbeider Kevin Guilders (71) fra Australia.

- Både min far og min bestefar leste til meg om Antarktis da jeg var liten gutt. Senere har jeg lest mye selv, sett filmer og jeg har søkt meg arbeid på en australsk forskningsstasjon. Noen jobb fikk jeg ikke, og nå tok jeg med kona, tømte sparegrisen, og reiste. Jeg bare måtte, forteller han.

På toppen av en liten fjellknaus strekker Kelvin armene i været. For ham er dette en stor seier. Utsikten mot hav, is og bratte fjell er mektig og enorm.

Australieren står ute på dekk og nyter isfjellene som passerer. Han vil ha med seg alt. Det er kuldegrader og vind. Kona Laurel er en smule bekymret. Hun prøver å lokke ham inn, og når det ikke nytter kjøper hun en ullue i kiosken og trer den over hodet på gubben.

-Jeg var skeptisk til hele prosjektet hans, men måtte liksom være med. Men da vi så de første pingvinene komme trippende, ble jeg også bitt av det dere kaller polarbasillen, smiler hun.

Få de siste reisenyhetene på Facebook: Aftenposten REISE, BT REISE, REISE-Adressa

Antarktis for turister

Ferden går mellom bratte fjell, enorme brefronter og på en smal kyststripe er det yrende liv av flere typer pingvin og sjølfugler. I havet lurer leopardselen på pingvinkjøtt, og spekkhuggeren lurer på selene.

Antarktis er i løpet av de siste årene blitt mer tilgjengelig for vanlige turister.

Men prisen er en utfordring. En flytur koster fra ca 60.000 kroner, mens en uketur med ”Fram” starter på ca 46.000 kroner.

Både fra New-Zealand, Australia og Sør-Afrika arrangeres flyturer, enten som dagstur, eller med kort opphold på forskningsstasjon. Fra sydspissen av Sør-Amerika går det båtturer over Drake-stredet til Den antarktiske halvøy.

Her er 12-15 forskjellige operatører i aktivitet, hurtigruten og ekspedisjonsskipet ”Fram” er også i år den som bringer flest turister sørover.

Av med klærne, på med gjørma

Foto: Ole Magnus Rapp

La Maire kanalen slipper ikke alle gjennom. Til tross for midtsommer, var det for mye is til at "Fram" kunne passere.

- Så vakkert og uberørt

- Vi bare måtte. Etter mange år med drøm, tok vi fri og reiste, sier Brenda og David Stuewe fra Halifax, Canada. Hun doktor i medisin, han professor i økonomisk ledelse.

- Det vi opplever her er vilt, fredfullt og mystisk. Vi har lest mye på forhånd, men kunne ikke forestille oss det mektige, og hvor små vi mennesker blir her, sier de og håper at Antarktis kan forbli uberørt.

Det samme håper Ginny Shu fra Hong Kong som oppfatter hele turen som uvirkelig.

- Vi er glad for å være her, men samtidig føler vi at hele Antarktis må stenges for all menneskelig aktivitet. Her er så vakkert og uberørt at vi håper at alle som kommer etter oss gjør alt de kan for og ikke sette spor etter seg, sier hun og innrømmer at tårene triller i andektighet.

Slik er det på Karibias beste strandbar

Uten spor

Hurtigruten har vært med på å utvikle et internasjonalt regelverk for turisme i Antarktis. Fugle- og dyrelivet skal ikke forstyrres, man går i land kun på steder der naturen tåler det, og man skal ikke sette igjen spor etter seg.

Ryggsekker og klær man tar meg seg på land blir støvsugd om bord i "Fram”, for å unngå at man tar med frø eller noe som kan spre sykdom.

- Vi krever at våre gjester ikke tar med seg annet fra Antarktis enn minner og bilder. Selv små steiner er livsviktige for pingvinenes reirbygging, sier ekspedisjonsleder Karin Strand.

Hun er nøye med at ingen tar med mat på land, det er røykeforbud og toalettbesøk skal skje om bord i skipet.

Om bord på hurtigruteskipet er det norske offiserer, og filippinsk mannskap. Maten er internasjonal, men kjøkkensjef Eirik Larsen legger stor vekt på det norske. På menyen er både fiskekaker, røkt laks, får-i-kål, multebær, kongekrabbe, boknafisk og rømmegrøt.

-Mitt inntrykk er at gjestene liker det norske. Her er turister fra 20-25 land, og de vil gjerne teste Norge også når de er her sør, sier han.

Få de siste reisenyhetene på Facebook: Aftenposten REISE, BT REISE, REISE-Adressa