Skifrelste nordmenn har i flere tiår reist på charterreise til Alpene. Men det passer ikke alle å være på ett sted i en uke. Noen vil reise en langhelg, andre vil være borte i fem, ti eller fjorten dager, mange vil oppleve mer enn ett sted når de først reiser.

Stadig flere og rimeligere flyreiser til sentrale byer i Alpene gjør det relativt enkelt å komponere en skireise helt etter eget hode.

Ulempen er at man må bruke mye tid på nettet for å bestille hoteller. Fordelen er at man kan kjøre på ski akkurat der man vil og få den variasjonen man ønsker.

Kappløpet mot Mont Blanc

Perfekt utgangspunkt

Vi valgte å reise med direktefly fra Oslo til Grenoble. OL-byen fra 1968 er et perfekt utgangspunkt for en rundtur til flere av Alpenes og dermed verdens aller beste skisteder.

Grenoble ligger ved foten av Rhone-alpene, et fascinerende område som kan tilby skikjøring både for nybegynnere, familier og dyktige skikjørere.

Siste kategori har aller mest å hente i dette området. Førstegangsbesøkende i Alpene vil kanskje velge de lavere og snillere fjellene i Østerrike før de går videre til større høyder i Frankrike og Sveits.

Norsk skisted på verdenstoppen i løssnø

Valgets kvaler

Med smått og stort finnes det omtrent 20 skisteder én times kjøretur fra flyplassen i Grenoble. Forlenger man kjøreturen med en halv time, finnes det ytterligere 40 steder å velge mellom. Valgmulighetene er med andre ord enorme. Hvis man konsentrerer seg om de største og mest attraktive stedene, blir tilbudet likevel nokså oversiktlig.

For oss var valgets kvaler unnagjort lenge før vi reiste hjemmefra. Reiseruten var bestemt og hotellene bestilt flere uker før avreise.

Det meste er med andre ord ordnet når vi lander i Grenoble. Leiebilen står klar, bare noen få meter fra ankomsthallen. En tirsdag ettermiddag i januar er det stille og rolig, lite folk og lite trafikk, og vi var snart i god fart på motorveien nordover, i retning Albertville.

Få de siste reisenyhetene på Facebook: Aftenposten REISE, BT REISE, REISE-Adressa

Verdens største

Den lille byen er kjent for å ha arrangert OL i 1992, men er ikke stort mer en et veikryss, en innfallsport til Alpe-eventyret. Vi tar til høyre i krysset og kjører østover. Hadde vi fortsatt nordover, hadde vi kommet til Chamonix. Derfra et det kort vei til attraksjoner som Verbier i Sveits og Courmayeur i Italia.

Men vi skal ikke til Chamonix denne gangen, selv om det er et legendarisk skisted og alle alpinister en gang i livet bør få med seg den sagnomsuste nedfarten fra Aiguille du Midi. Da tilbakelegger man nesten 3000 høydemeter på én tur, det meste off piste. Vi drar i stedet til De tre daler, verdens største alpinområde.

Foto: Foto: RICHARD SAGEN

200 heiser

Etter to og en halv time i bil, kommer vi til Meribel idet heisene er i ferd med å stenge. Meribel består av tre små landsbyer på forskjellig høyde. Etter grundige studier på nettet har vi valgt oss ut et hotell som ligger 20 meter fra heisen i Meribel, 1450 meter over havet. Herfra skal vi dagen etter opp på 3200 meter, det høyeste punktet i heissystemet.

Planen er at vi skal få med oss mest mulig av skikjøringen i De tre daler i løpet av to dager. Området har 200 heiser og et sammenhengende løypenett på hele 600 kilometer (samlet løypelengde i Hemsedal er 44 kilometer), og det er all grunn til å stå tidlig opp om morran.

Meribel er den midterste av de tre dalene og har en svært gunstig beliggenhet for den som vil rekke over mest mulig. Rett nord ligger Courchevel, rett sør Val Thorens, som er det største området og har høyest beliggenhet. Hotellene i Val Thorens, som mange nordmenn har besøkt på pakketur, ligger 2300 meter over havet. Ingen andre skisteder i Europa ligger så høyt.

Norges hemmelige skisteder

1800 meter høydeforskjell

Bare denne ene dalen er så stor at det er umulig å rekke over alt på én dag. Når man kommer over fra Meribel, åpenbarer det seg et gedigent område med sammenhengende skikjøring i tre fjellsider. Man kan kjøre i blå løyper helt ned til Saint Martin de Belleville, som ligger 1450 meter over havet, og man kan oppsøke de røde og svarte løypene opp mot Cime Caron, som ligger på drøyt 3200 meter.

Den totale høydeforskjellen i Val Thorens er med andre ord på 1800 meter. I Åre, som har størst høydeforskjell i Skandinavia, er det til sammenlikning knapt 900 meter mellom heisenes høyeste og laveste punkt.

Lett i bunnen, tøft på toppen

De tre dalene er dessuten så viselig innrettet at dalbunnen er relativt flat. Det betyr at de letteste løypene ligger nær hotellene. Barn og nybegynnere kan boltre seg lengst nede, utafor stuedøra, mens mer erfarne skiløpere kan søke utfordringene som finnes i høyden.

De aller fleste godordene vi bruker om Val Thorens, gjelder også de to andre dalene. Meribel og Courchevel er ikke fullt så gigantiske i utstrekning, og høydeforskjellen er noe mindre, men begge daler tilbyr stor variasjon. Særlig Courchevel er velegnet for mindre avanserte skiløpere.

Courchevel har dessuten spesiell attraksjon: Midt i anlegget ligger en kortbaneflyplass som anses som en av verdens skumleste. Der lander man i motbakke. Ved avgang er det som å kjøre ned ovarennet på en hoppbakke før man tar av på hoppkanten.

Foto: Foto: RICHARD SAGEN

Britiske turister som ikke er vant med snø hjemmefra, blir yre som unger når store filler daler ned.

Disse reiseselskapene fikk flest klager i fjor

Verdens vakreste

Etter to intense dager i De tre daler, har vi fortsatt fire skidager igjen av oppholdet vårt. Vi pakker sammen og kjører mot Val d'Isere. På veien passerer vi avkjørsler til La Plagne og Les Arcs, som begge er skisteder i verdensklasse. En dag i begge disse anleggene hadde vært på sin plass, hvis vi hadde hatt god tid.

Men vi har noe enda bedre i vente. Val d'Isere, som henger sammen med Tignes, ligger høyt på mange lister over Alpenes beste. Området kalles Espace Killy, etter Frankrikes legendariske alpinist Jean-Claude Killy. «Verdens vakreste skiområde», heter det i reklamen.

Vi kommer dit etter cirka en times kjøring, og førsteinntrykket gir oss ingen grunn til å bestride påstanden. Selve byen Val d'Isere består av en gjennomtenkt blanding av gammel og ny bebyggelse. Kirken ble bygget i 1664 og er fortsatt et landemerke.

360 grader utsikt

Heller ikke når vi utforsker området på ski de neste par dagene, er det noen tvil om at området byr på sterke visuelle inntrykk. Fra toppen av de høyest beliggende heisene har vi 360 grader utsikt over den bratteste, høyeste og mest storslagne delen av Alpene.

Også skikjøringen er dramatisk i Val d'Isere. Byen har løyper for nybegynnere med sentral beliggenhet, men det aller meste av systemet passer best for viderekomne. Nabodalen Tignes, som er lett å ta seg over til, har brede fjellsider og nærmest ubegrensede områder for løssnøkjøring når forholdene tillater det.

Langt og svart

Siste etappe på vår rundtur i Rhone-alpene innebærer en lengre kjøretur tilbake via Grenoble og østover til Alpe d'Huez, et skisted som ikke har fått den plassen i Alpe-interesserte nordmenns bevissthet som det fortjener, men som er godt kjent for alle som følger med på Tour de France. Stedet ligger bare 70 minutters kjøring fra flyplassen og er en perfekt avslutning.

Alpe d'Huez kan skryte av at ingen andre steder i verden kan man tilbakelegge 8000 høydemeter i løpet av fire nedfarter. Høydeforskjellen er 2000 meter, og rosinen i pølsen for viderekomne er Sarenne-løypa. Den er 16 kilometer lang og verdens lengste svarte bakke. Eventyret starter når man tar gondolen opp til Pic Blanc, 3330 meter over havet. Når man kommer i mål, 1500 høydemeter lenger nede, er man klar for en god middag og en stille kveld på hotellet før man kjører en drøy time til Grenoble flyplass neste dag.

Et høydeopphold er over, og man kommer hjem i litt bedre form enn før man dro.

Få de siste reisenyhetene på Facebook:

Aftenposten REISE, BT REISE, REISE-Adressa