Grand Place er rammet inn av bygninger fra 1600-tallet. Dette er Europas mest unike kulisse, barokk, renessanse med rådhuset og dets slanke tårn som det mest markante. Tusener av mennesker samler seg og trekkes med av kraftige lysprosjektiler som hele tiden treffer husene og himmelen i mørket, til vakker musikk av kjente tonekunstnere – fra Bach til Verdi, Elgar, Prokofjev, Rachmaninov og Sjostakovitsj.

En langhelg i Belgias hovedstad trekker en til Grand Place – dag og kveld – lysshowet går straks inn til menneskenes indre. «Capulet og Montague» fra Romeo og Julie av Prokofjev fyller en av Europas mest genuine plasser mens krasse hvite stråler flombelyser rådhustårnet og Kongens hus vis-à-vis. Juletreet, med sine myriader av små hvite lys, dempes stadig når lyskanonene går over til grønne, røde, oransje fargestråler som flerrer himmelen. En kvinne fra Gent gisper høyt av beundring.

Den er et evig trekkplaster – Grand Place. Om sommeren er sentrum av plassen fylt av blomstershow, oppvisninger med renessansens folk bringer tankene til plassens opprinnelse og militære drilloppvisninger avløser fortiden. H.M. Kongens Garde har representert norske farger. Grand Place er det klare utgangspunkt for enhver vandring i Brussel.

Pompøs

Å ta bena fatt gir et møte med en pompøs hovedstad som på mange måter ligger litt i skyggen av Amsterdam og Paris – ufortjent. Hyggen er det som trer frem der man lar seg begeistre av den vellykkede, urbane arkitektur fra barokk til art noveau, som Børsen fra midten av 1800-tallet til operahuset Théâtre Royal de la Monnaie, bygget i nybarokk på grunnen til en myntfabrikk. Her var den norske barytonen Olav Eriksen et navn i flere år.

Vi skal heller ikke glemme den gotiske katedralen Saint Michel et Sainte Gudule som reiser seg i sentrum i en nyrestaurert skikkelse. Endelig blir Oslos tinghus veldig lite sammenlignet med Brussels enorme justispalass, der arkitekten Joseph Poelaert vil fremheve fru Justisia og det mektige Belgia med sine afrikanske kolonier.

Så er man straks i Avenue Louise med sine elegante oaser for handlekåte. Shopping er det over alt i sentrum, lekre innbydende varehus blant kafeene og restaurantene. Brussel er, sammen med Wien, Barcelona og Praha, Europas største by for art noveau. Fra Avenue Louise finner vi veien til Rue Amèricaine eller Amerikaanse straat.

Se video fra Brussel:

Victor Horta het han, den berømte arkitekten fra Gent som fikk betegnelsen «Nøkkelarkitekten i Europas art noveau». Han døde i 1947 i en alder av 86 år. I året 1898 sto hans eget bolighus og arkitektkontor ferdig i Rue Américaine - i dag en av Brussels attraksjoner – alt står som den gang Victor Horta levde og virket her, alt planla han i hver eneste detalj, ikke bare husets arkitektur, men interiøret, møbler, gelendre, lamper, skap. I skapet ved dobbeltsengen tegnet Horta et pissoar for eget bruk, praktisk skjult da det ikke var i bruk. Spisestuen tar prisen med sine spesielle art nouveau-lamper i taket og de hvite teglstensveggene. Du har aldri sett maken!

– Brussel er meget hyggelig med mye liv og gode spisesteder, en by for unge mennesker og for gamle, sier Henrik Ask (32), som har sitt arbeid ved den norske NATO-delegasjonen, der både NATO og EU setter sitt preg på byen.

– Typisk for Brussel er at når desember kommer, setter de opp noen boder utenfor Børsen, serverer god mat og alkoholholdig drikke som trekker folk, fremholder Henrik Ask. Han åpner gladelig døren til den særpregede kafeen Le Cirio som har ligget tett ved børsen siden 1886. Det røde interiøret med smilende kelnere, som Samuel Octyrk, som uansett trengsler ved bordene alltid opptrer som lysets apostler. Stikk den!

Kontakt oss på Facebook, Google+ eller Twitter @aft_reise.

Øl og pommes frites

Hele området rundt Grand Place har utesteder fra typiske ungdomsbuler med øl til det beste kjøkken. Blåskjell med pommes frites er nasjonalrett, det andre ved Belgias spiseligheter er belgiske vafler, sjokolade som Godiva, øl som Jupiler, Stella Artois, Maes, Leff...

–Boken All Belgian Beer er på over 1200 sider med ett belgisk ølmerke på hver side, sier Henrik Ask.

Manneken Pis spruter i sin lille nisje nær Grand’ Place. Denne bronsegutten har stått der med vannspruten ut av sitt uskyldige kjønnsorgan siden 1500-tallet. Turistene skal se ham, selv om han knapt er til å få øye på i sin nisje. Da er Atomium større, dette 103 meter høye byggverk i Heysel utenfor sentrum av byen, som ble reist til verdensutstillingen i 1958, formet som ni digre stålkuler. De skal vise enhetscellene til krystallisk jern forstørret 165 milliarder ganger.

Vi kan stige inn i dette varemerke for Brussel og ta heis til toppen med restaurant og utsikt. Og ved siden av venter en underholdningspark for liten og stor.

Se video fra Brussel: