Verdens råeste hotellbasseng, Singapore

Simmi Gulati

Gondolene sklir sakte over kanalen. Himmelen lyses opp med et avansert lys- og lydshow. Mens pulsen går i hundre på tredemøllen, hviler jeg øyene på de stilige skyskraperne.

Marina Bay Sands i Singapore er virkelig ikke som alle andre hoteller. Men til tross for en romantisk innendørs kanal, gigantisk kjøpesenter, skøytebane og rikelig med gourmetrestauranter, er høydepunktet på Singapores nye «it»-hotell det 150 meter lange svømmebassenget på takterrassen. Det oppvarmede infinity bassenget befinner seg 200 meter over bakken og er omgitt av eksotiske palmetrær. Svøm helt til kanten av bassenget og forelsk deg i Singapores vakre skyskraperlinje.

Om du ikke har sjekket inn på et av de svært så behagelige værelsene, kan du bare se, ikke røre. Jeg er sjeldent blant dem som tilbringer hele dager rundt bassengkanten. Til det mener jeg ferien er altfor kort. Men unntaket må være Marina Bay Sands. Her lå jeg langstrakt på solsengen, med kun én meters avstand til det som må være et av verdens beste hotellbasseng.

Foto: Jas Gulati

Luksus og kjemper, Panama

Hans Kristian Krogh-Hanssen

I Panamas ville kystjungel ligger Tropic Star Lodge. En liten fiskecamp som sies å ha verdens kanskje beste dyphavsfiske etter arter som sort og blå marlin. Regnet som de ultimate kampfiskene i sportfiskeverden, er fisken kjent for sitt ville temperament og sin heftige halegange når de sitter på kroken.

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Derfor var det med stor forhåpninger vi reiste ned for å prøve fiskelykken. Etter en times flytur fra Panama City landet det lille propellfly i jungelen, 150 mil fra nærmeste gatelys.

Vi var utrolig heldige og fikk oppleve noe av det beste fiske den eksotiske campen hadde hatt siden 60-tallet. Mange fisker målbevisst et helt liv uten å få en marlin, vi fisket i seks dager og fikk 12 stykker fordelt på tre mann i båten vår. All fisken ble sluppet ut igjen og den største veide cirka 350 kilo.

Kombinasjonen av vill natur og følelsen av å være isolert, sammen med luksus og fiske til å drømme om, ble dette årets mest inntrykksfulle reise for min del. Turen skal også bli vanskelig å slå i årene fremover.

Nordlyset lokker, Norge

Knut-Erik Mikalsen

Kan uvær, sprengkulde og vintermørke virkelig trekke besøkende til Nord-Norge, midt på svarteste vinteren?

Faktisk! I janaur i år sto fotografen og jeg midt ute i åpent landskap utenfor Alta og beskyttet oss så godt vi kunne mot nordavinden som pisket oss stivfrosne. Sammen med oss var en irsk familie som hadde tatt turen ens ærend fra Dublin for å oppleve vintermørke og nordlyset.

Foto: Uglum Morten

Nordlyset er ingen selvsagt gjest, derfor var gleden stor da det på kvelden åpenbarte seg på himmelen mot vest.

- Dette er å oppleve magi, dette er Narnia, utbrøt famiien.

Selv om jeg er født i nord og hatt både nordlys og vinterstormer tett på gjennom hele oppveksten, gjør det inntrykk å se den begeistringen nordlyset er i stand til å skape for de som ser dette for aller første gang. Det er i Finnmark de får det til. Når hoteller og opplevelsestilbydere andre steder lukker og låser når sommersesongen er over, girer de om og gjør klar for å ta imot vinterturistene - de som tør.

For vinteren i nord er mest for tøffinger!

Skalldyrreisen, Sverige

Morten Uglum

To og en halv time sørover i bil fra Oslo, og lille, idylliske Grebbestad tar imot oss. Bryggehusene speiler seg i sjøen og sommerens tallrike ferierende småbåtførere er byttet ut med et mindre antall skalldyrfiskere, som går i rolig skytteltrafikk til og fra teineplassene. Nå er det nemlig skalldyrsesong i kanskje verdens beste område for hummer, østers, sjøkreps og krabber.

Foto: Uglum Morten

Vi skal bli med brødrene Per og Lars Karlsson ut på havet og hente krabber.

Brødrene er i full sving i sjøboden sin; Everts sjøbod. Østersen hentes opp fra bryggekanten med rake, men hummerfisket starter først om en uke. Alle må følge fiskereglene, for her er selvjustisen så streng at en nabo som for 50 år siden brøt bestemmelsene, fremdeles kalles «tjuvfiskeren».

Per og Lars inviterer på sjøkreps og forteller om kystkulturen her. Det er lett å høre at gjestene i etasjen over nyter skalldyr i verdensklasse og egnet drikke mens solen går ned over holmene. Høstens vakreste eventyr.

Palma som sitter, Mallorca

Bjørn Brøymer

De lo litt overbærende, enkelte voksne nordmenn med egne landsteder på Tjøme, da snakket handlet om Palma de Mallorca. Det var nå ingenting, bare grisefester og fyll og tett i tett med bråkete ungdom i solen. Ingen nordboer med den holdningen hadde vært på Mallorca så klart. Men det store reiseminne fra året som snart er saga, handler om Palma de Mallorca, denne vakre hovedstaden i det baleariske øyrike, en liten storby for alle aldersgrupper - kult rett og slett. Dagen åpner ved havet før den gamle byen lokker med sin byggestil.

Foto: Uglum Morten

Man går seg til katedralen på høyde over byen og havet - La Seu Palma Cathedral, den gotiske domen der Antoni Gaudi fikk boltre seg der han skapte baldakinen over høyalteret. Solen presser seg gjennom de farverike korvinduene og menneskene blir lett fylt av en sinnsro der de beveger seg inn i det store rom.

Art noveau-stilen går igjen i sentrum, når jeg går til den rektangulære plassen Placa Mayor, rammet inn av 1700-talls hus i en enhetlig stil med lyse gule farver. Så er vi straks på ett av Europas vakreste torv, svært lik Plaza Mayor i Barcelona og i form, Plaza Mayor i Madrid. Man kan sitte på plassen en lang formiddag og studere gatens teater. Når aftenmørket melder seg efter den blå timen, er stedet godt egnet for middag. Ungdommen boltrer seg nattlig på utesteder i sentrum, det svinger i store og små gater der trivselen trenger seg på.

Landsby utenfor allfarvei, Spania

Lars Ditlev Hansen

Det var bare fire mil fra Madrids Plaza Mayor, men vi var på landet. I den spanske hovedstadens kjøkkenhage dukket brått den lille landsbyen opp. Like brått var vi havnet på torget. Man kommer ikke utenom det runde torget i Chinchón.

Foto: Uglum Morten

Sand hvirvler rundt føttene der vi krysser plassen, og gamle hus med verandaer i tre etasjer omkranser oss, som losjer i et teater. Chinchóns torg er ikke som landsbytorg flest. Vi skjønner det når vi inntar en av restaurantene. Veggene er fulle av bilder av toreadorer i kamp med okser, og kafeen vi sitter på, er ringside.

- Til sommeren blir det tyrefekting her på torget flere ganger, forteller en kar.

- Liker du tyrefekting?

- Nei, men turistene gjør det.

Det er kanskje ikke bare for turistenes skyld at Chinchón trosser all motstand mot tyrefekting. Torget har vært arena for tyrefekting siden 1499. Her holdes gamle tradisjoner i hevd. Akkurat som på restauranten. Vi ser fra bildene på veggen og ned i den spanske menyen. Utenfor bullfightsesongen går vi for lam.

- Et halvt eller et kvart? spør kelneren. - Og skal jeg dele det opp for dere?